29. oktober 2008

Start 1 min 50 sek

Mange lærere bruker mer og mer YouTube som kilde i faglig sammenheng. Noen filmer er lange, og du vil typisk bare at elevene/studentene skal se fra og med for eksempel 2 minutter og 11 sekunder og utover.

Det er nå mulig å lage lenker til direkte sted. Trikset er:

Oppdatert: Jan-Arve spør på sin blogg om det er mulig å starte på et bestemt tidspunkt også når en velger å "embedde" en youtube-film. Ja, det går ved å gjøre slik:

<object width="425" height="344"><param value="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48" name="movie" /><param value="true" name="allowFullScreen" /><param value="always" name="allowscriptaccess" /><embed width="425" height="344" allowfullscreen="true" allowscriptaccess="always" type="application/x-shockwave-flash" src="http://www.youtube.com/v/ok_VQ8I7g6I&hl=en&fs=1&start=48"></embed></object>

Forklaring: Trikset er altså å legge til &start=48 i to av lenkene i koden du henter fra YouTube. Grunnen til at du bør gjøre det på begge stedene, er forskjeller mellom ulike nettlesere. Noen bruker koden som står i embed (FireFox), mens noen bruker koden som står i object (Internet Explorer). Koden blir altså så lang fordi en tar hensyn til flere nettlesere!

Demo: Her er eksempel på en inkludert filmsnutt som skal starte 48 sekunder uti filmen.

Mer enn 1 minutt? Hva så med filmer der du ønsker å sende brukeren mer enn 1 minutt ut? Du kan oppgi så mange antall sekunder du vil. Vil du starte 2 minutter og 7 sekunder, så skriv 60*2 + 7 = 127 i stedet for 48, altså &start=127.

Har du andre YouTube-tips?

26. oktober 2008

Fordeler (ved summativt bruk)

Innlegg nr 6 ble lengre enn først antatt, og deles derfor opp i to logiske blokker, nemlig fordeler med formativt bruk og fordeler med summativt bruk av digitale tester. Denne delen er om summativt bruk.

Summativ vurdering er vurdering av læring. Summativ bruk av digitale tester innebærer å vurdere kunnskap på et visst tidspunkt, og sette en karakter. En slik vurderingsform er effektiv, og kan frigjøre mer tid til for eksempel veiledning. For læreren gir summativ bruk av digitale tester flere mulige fordeler. Her listes noen opp:

  • Automatisert retting: Systemet setter poeng avhengig av hva som er riktig, og en kan velge karakterskala eller bestått-status etter ønske.
  • Bredde og dybde: I tradisjonelle eksamener må en gjerne velge ut enkelte tema. Siden det som regel tar mye kortere tid å besvare spørsmål hvor en selv ikke må formulere seg skriftlig, kan en digital test bestå av flere spørsmål. Læreren får altså større mulighet til å teste i både bredden og i dybden.
  • Objektiv retting: Retting av digitale tester tar ikke hensyn til håndskrift eller evne til å formulere seg skriftlig (med mindre fritekst-spørsmål brukes).
  • Gjenbruk: Digital informasjon kan lett kopieres og redigeres. Både hele tester og enkeltspørsmål kan gjenbrukes. Ved å samle spørsmål i en større base (for eksempel et eget fag med bare tester i, en slags spørsmålsbank) kan en bygge opp stadig bedre og mer rikholdige samlinger av spørsmål. I LMS-systemet Moodle legges for øvrig alle spørsmål direkte inn i en spørsmålsbank (smart :-), og læreren kan da lage nye tester ved å plukke fra banken.
  • Tilfeldig uttrekk: En kan lage tester med flere spørsmål enn de som vises til den enkelte kandidat. Slike tester trekker altså ut et subsett av tilfeldige spørsmål (også kalt randomisering) og er nyttig for å unngå juks eller skape variasjon. Det er også mulig å bygge opp kategorier og trekke tilfeldig fra de ulike kategoriene, for økt kontroll over hvordan hver enkelt kandidat får ulike spørsmål.
  • Kvalitetssikring: Systemet tilbyr statistikk over resultatene og det gjør det lettere å luke ut dårlige spørsmål. En kan også bygge opp statistikkgrunnlag over tid.

Det blir andre krav til forberedelse i forbindelse med summative tester, og selve test-formen kan på noen elever/studenter oppleves som en barriere. Det er derfor nødvendig å informere godt og riktig om testen i forkant. Konkrete tips og teori utdypes i detalj i kapittel 4 ”Automatiserte tester på nettet” av kollega Greta Hjertø i boka ”Nettbasert undervisning”. Anbefales!


Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

22. oktober 2008

Fordeler (ved formativt bruk)

Innlegg nr 6 ble lengre enn først antatt, og deles derfor opp i to logiske blokker, nemlig fordeler med formativt bruk og fordeler med summativt bruk av digitale tester. Denne delen er om formativt bruk.

Det at et testverktøy er digitalt og webbasert av natur, innebærer en rekke muligheter for å støtte opp under læringsprosessen. Her er noen fordeler med formativt bruk av digitale tester:

  • Automatisert tilbakemelding: En digital test gir mulighet for umiddelbar, automatisert tilbakemelding, med kommentarer, hint og ledetråder om ønskelig.

  • Pekepinn: Tester kan gi en god pekepinn på hvor en står faglig, og slik virke veiledende på hvor innsatsen bør legges fremover.

  • Variasjon: Digitale tester åpner for varierte, spennende og utfordrende spørsmål hvor både tekst, lyd og bilde inngår. Variasjon kan i seg selv være motiverende, og de avanserte mulighetene gjør det også mulig å lage vanskeligere spørsmål på høyere kognitivt nivå.

  • Læringsmodus: En test gitt i forkant av en læringsøkt, kan sette læringsmodus og motivere til økt engasjement og fokus i læringsøkten.

  • Refleksjon: En test gitt underveis i en læringsøkt, kan sette fokus på de viktige temaene, skape refleksjon og gi økt bevissthet rundt egen læring.

  • Oppsummering: En test gitt i etterkant av en læringsøkt, kan brukes for å oppsummere og bearbeide stoffet, og avgjøre om en er klar for å gå videre til neste tema.

  • Generell repetisjon: Eleven/studenten kan repetere og gjenoppfriske tidligere gjennomgått lærestoff, når som helst.

  • Punktene over er i utgangspunktet viktige for eleven/studenten selv. Ved å bruke digitale tester, kan læreren avlastes fra oppgaver som ellers ville tatt mye tid. Det er likevel skummelt å tro at individtilpasningen går av seg selv. Tester bør brukes som en av flere læringsaktiviteter, og god planlegging og oppfølging er en forutsetning for å lykkes med formativ bruk.

    Det er verdifullt å merke seg at resultatene fra settet av alle testene som er besvarte, kan gi læreren nyttig innsikt i egen undervisningskvalitet og/eller gruppens samlede forståelse. La oss tenke oss at mange har gjort det dårlig på en test om for eksempel ”Nyere historie”. Det er lett å sjekke status når både dataene og verktøyet er digitalt. Totalresultatet kan da bli en viktig indikator for læreren om at det er nødvendig å sette inn tiltak for å øke forståelsen for temaet. Kanskje er det behov for en ny diskusjon rundt temaet, en spørretime, mer oppklarende lærestoff eller å undersøke nærmere hva som er årsaken til det dårlige resultatet. En kan sågar ta fram testresultatet som utgangspunkt for neste time, og gå igjennom i plenum.

    Klikk på bildet for å åpne i større versjon

    Det er også interessant å se hvordan slike tester kan motivere studenter. Figuren over viser hvordan HiST-studenten ”Arnstein” har tatt testen første gang kl 07:32 og ikke fått nok poeng til å bestå testen. Selv om han på andre forsøk noen minutter senere har klart å stå testen, har han ikke gitt seg før han på tredje forsøk fikk 23 poeng (som er alt riktig). Er det bra å kunne prøve og feile slik? Det blir opp til deg som lærer å avgjøre for hver test, men mange studenter/elever later til å ikke gi seg før de får 100% riktig på testen, og når de har klart dette, vil de jo unektelig ha lært en del i prosessen mot å komme dit...

    I de fleste testverktøy er det mulig å sette karantenetid for å unngå prøv-og-feil-metoden, og stimulere til arbeid med lærestoffet før testen kan tas på nytt. Læreren kan sette karantenetid på for eksempel 3 timer. Hvis det hadde vært gjort her, ville første mulige tidspunkt for Arnstein å ta testen for andre gang være kl 10:32. Læreren kan i tillegg kontrollere en rekke andre egenskaper, som antall forsøk, grad av tilbakemelding, visning av svar og tilfeldig utvalg av spørsmål. Godt utarbeidede tester må også være gode på selve testoppsettet, og en analyse basert på for eksempel informasjonen i figuren, kan avsløre mye av testens forbedringspotensial.


    Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

    19. oktober 2008

    Knol om Web 2.0

    Jeg har laget min første knol! Den handler om Web 2.0, og heter "Hva er Web 2.0". I utskriftsform blir den ca 8 A4-sider. Jeg trenger input!

    Bakgrunn: Hvorfor skrev jeg en knol? Det var to grunner. For det første ville jeg prøve det i praksis, og for det andre skulle jeg lage lærestoff om Web 2.0 i faget (med det korte navnet :-) Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon.

    Til nå har jeg skrevet lærestoff i en vanlig tekstbehandler, lagret det som PDF og så publisert i it´s learning slik at de som tar kurset kan laste ned (det er selvsagt en rekke aktiviteter i kurset, men det er slik jeg har publisert skriftlig lærestoff :-). Dette fungerer bra, men blir likevel noe statisk og gir få muligheter til å få input. I tillegg ser bare de som tar kurset det jeg lager. Noe så vanskelig som å beskrive hva Web 2.0 er, krever både at jeg oppsummerer egne erfaringer og leser meg opp på eksisterende teori. Likevel, det er vanskelig å formulere hva Web 2.0 er. Kvalitetssikring er ønskelig. En leksjon i et lukket fagrom legger ikke opp til kvalitetssikring. En knol, derimot...

    Hva er en knol? En knol er et begrep Google har funnet opp: Knol = A unit of knowledge. Knol har blitt sammenliknet i media med Wikipedia, men det er noe ganske annet. Google har laget et system hvor alle kan dele av sin kunnskap, men i motsetning til leksikon-formen til Wikipedia, prøver knol seg på mer rendyrket artikkelstil. Det er blant annet lagt opp til bruk av referanser i editoren, og artiklene er, slik jeg oppfatter det, litt mer formelle i stil. Det er fullt mulig å skrive mange artikler om samme tema. Gode artikler vil få god karakter, og dermed høyere opp på resultatlisten ved søk.

    Skal andre få komme med innspill og samarbeide i skriveprosessen? I motsetning til Wikipedia, er det forfatteren som velger grad av deltakelse for en knol-artikkel. Wikipedia er mye mer åpent, men det er mulig å samarbeide om en knol og åpne opp for fri deltakelse. Google Knol lar forfatteren kommunisere til omverdenen hvilke rettigheter som gjelder gjennom for eksempel Creative Commons.

    Her er noen erfaringer jeg har gjort meg gjennom arbeidet med å skrive min første knol:

    • Det er lett å komme i gang, i hvertfall hvis en allerede har konto hos Google. Gå til knol.google.com, logg inn og opprett din egen knol.
    • Google har lagt flid i arbeidet med å gjøre skriveprosessen så brukervennlig som mulig. Editoren er topp, og det føles nesten som å jobbe i et vanlig tekstbehandlerprogram. Snarveier for lagring, fet skrift og liknende fungerer også.
    • Du har full oversikt over status til dine knol-artikler, og kan lett publisere når som helst.
    • Det er mulig for andre å samarbeide.
    • Jeg valgte CC-lisensen Attribution-Noncommercial 3.0 Unported (Navngivelse-Ikkekommersiell). Det betyr at hvem som helst kan bidra med å spre verket, og mer viktig, at hvem som helst kan bearbeide verket. Det eneste "men" er at jeg som opphavsperson må navngis, i tillegg til at verket ikke kan brukes kommersielt.
    • Det er mulig å gi stjernekast på knol-artikler, og slik skal Google lettere kunne rangere gode artikler høyt i forbindelse med Google-søk. Liker du artikkelen, er det bare å gi stjerner. Hvis ikke, så ... :-) Jeg understreker at jeg ikke har gitt meg selv karakter, da faller jo vitsen bort. Andre får bedømme kvaliteten.
    • Det var veldig snedig å jobbe med referanser. Det som normalt er et herk, gjør Google til en drøm. Må nesten prøves!
    • Jeg har skrevet en god del innhold på Wiki-form, og det er liten tvil om at for eksempel Mediawiki legger opp til krysslenking mellom artikler i mye større grad enn det Google Knol gjør. Det er trolig gjennomtenkt fra Google sin side.
    • Det fins noen tips til hva en god knol bør inneholde. Den har jeg ikke lest.

    Jeg håper noen vil lese gjennom artikkelen og komme med kommentarer (enten her på bloggen eller gjerne i selve knol-en).

    16. oktober 2008

    Digitale tester i Drammen

    Drammen er en vakker by. Tirsdag deltok jeg med innlegg om digitale tester (2 timer) på "Forum for erfaringsutveksling pedagogisk bruk av IKT" for Buskerud Fylkeskommune.

    Heidi Austlid fra Friprog-senteret fortalte om fri programvare generelt, og muligheter for bruk av slik i undervisningen. Det mange ikke er klar over, er at en rekke tjenester på Internett og i hverdagen bygger på fri programvare. Du kan altså være bruker av fri programvare uten at du vet om det. Dette perspektivet er interessant, fordi hele poenget med fri programvare, som Austlid også fremhevet godt, er at det gir høy kvalitet, et gratis alternativ og gjør at utviklere slipper å finne opp hjulet på nytt. Både skoleverket og UH-sektoren kan lære mye fra miljøet rundt fri programvare. Hvorfor finne opp hjulet på nytt hver gang, når en heller kan dele åpent og utvikle sammen? Det å dele gir god kvalitetssikring, og det at noe skjer på dugnad betyr ikke at det går utover kvaliteten, snarere tvert imot. Austlid er dyktig, og inspirerende å høre på!

    Undertegnede holdt et 2 timers foredrag om digitale tester. Etter en gjennomgang av hvilke muligheter og fallgruver læreren møter i det nye testverktøyet, ble litt teori om gode spørsmål tatt opp før vi gikk over til hovedtemaet: Pedagogiske muligheter for bruk av digitale tester.
    En utfordring i skoleverket, som vi ikke møter (foreløpig) i UH-sektoren, er at tankegangen rundt Blooms taksonomi er noe utdatert. Kunnskapsløftet har gitt "vurdering" nytt innhold, og måling av kompetanse er nå viktig. Hvordan kan en måle kompetanse i tråd med Kunnskapsløftets krav, ved hjelp av digitale tester? Dette har jeg lyst til å sette meg mer inn i.
    Har du noen erfaringer rundt utvikling av gode spørsmål i tråd med Kunnskapsløftet?

    Røyken skole ledet en interessant diskusjon med salen om hvorvidt PC-ene distraherer undervisningen. Spill, Facebook og MSN er helt klart distraktører som bør unngås, men er PC ensbetydende med slik aktivitet? Må læreren si at "nå klapper vi ned lokket"? Er utfordringen heller å tenke at elevene må stimuleres til å bruke maskinen som en ressurs mens undervisningen pågår?

    Jan-Arve Overland startet med å trekke tråden tilbake mot forrige diskusjonsrunde, og pekte på at mange bruker maskinen aktivt for å finne fram til argumenter og utfyllende informasjon mens læreren/foredragsholderen snakker. Kanskje handler det om å klare å sette seg inn i ungdommens læremåte og læreevner? Jan-Arve viste 3-4 minutter av en YouTube-video. Kort fortalt liker ungdom å lære, men ikke på skolen. Veggene i et undervisningsrom snakker, og deres budskap er kanskje ikke så bra:

    • å lære er å samle informasjon
    • informasjon er det lite av, og det er vanskelig å finne
    • stol på autoriteten (læreren)
    • lukket verden med tanke på hva som skal diskuteres
    • adlyd autoriteten (læreren)
    • følg ordre, følg med

    Hele filmen er severdig (tok meg den frihet å inkludere den under...).

    Ellers ble programmet til Kongsbergkonferansen 2009 diskutert i plenum. Interessant at salen kunne få komme med innspill i planleggingsfasen! Se gjerne bloggen deres.

    Siste innlegg om Teknologi og skole fikk jeg dessverre ikke med meg, for jeg hadde et møte kl 1415 i Trondheim (over Skype :-)

    7. oktober 2008

    Google bruker fortsatt algoritmer...

    Mange har skrevet om det, så jeg hiver meg med. Nå er Google blitt 10 år, og de har i den anledning lagt ut en side hvor du kan søke gjennom indeksen fra 2001. Det er stilig å sammenlikne søk du gjør i dag med søk fra 2001, og de fleste har prøvd å søke på sitt eget navn.

    Et eksempel på at noen (helt ubevisst) har klart å snike seg inn høyest på resultatlisten, avsløres gjennom et så underlig søkeord som "høgskolelektor":

    Dette småmorsomme eksempelet illustrerer også at Google fortsatt baserer seg på algoritmer, og at de som forstår disse algoritmenes virkemåte har et fortrinn. Jeg tror jeg forstår hvorfor resultatet blir slik, men vil understreke at jeg faktisk aldri hadde tenkt på å søke etter dette ordet før en kollega gjorde meg oppmerksom på finurligheten!

    6. oktober 2008

    Post-test

    Det er en velkjent teknikk fra mange lærebøker å ha kontrollspørsmål etter hvert kapittel. Hvorfor det? Først og fremst fordi oppsummerende spørsmål er med på å sette fokus på hva som er viktig i stoffet, og samtidig stimulere til aktiv lesing. I tillegg må en kanskje slå opp bakover i stoffet, og en ser da nye sammenhenger og får delvis repetert stoffet i søken etter svar. Spørsmålene er altså et verktøy for leseprosessen, og brukt riktig, kan arbeid med å besvare spørsmålene, forsterke innlæringen.

    Tilsvarende bør det gi mening å lage en digital test som oppsummerer enten en læringsøkt (time, forelesning, selvstudium, praksisperiode), eller teori fra skriftlig eller digitalt lærestoff. En kan utvide et slikt opplegg ved å lage en enkel test og en mer vanskelig test som krever refleksjon for å kunne svare, for eksempel som krever at en leser litt mellom linjene. Dette er ikke vanskelig å få til for en lærer som kan sitt fagfelt, men det vil kunne ha stor verdi for elevene/studentene som hjelp til å øve inn og forstå teorien. En trenger ikke tenke så veldig nøye over å lage veldig gode alternativer. Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte.

    En skal ikke undervurdere motivasjonsløftet knyttet til det å vite at etter læringsøkten kommer det en formativ test! Det bør derimot ikke bli slik at elevene/studentene starter med testen, slår sporadisk opp i lærestoffet, og etter å ha bestått testen, unngår å jobbe med stoffet. Da misbrukes testen og blir en unnskyldning for å ikke jobbe grundig. Det er også en fare for at elevene/studentene etter å ha tatt noen tester tilhørende noen læringsøkter, ser et mønster. I så fall er det fort at de leser og jobber med stoffet med tanke på de testene de vet de skal få. En jobber da for å klare å bestå en test, og det er ikke gunstig. Testene er jo ikke målet, men et hjelpemiddel for å støtte opp under arbeid og læring. Det blir viktig at læreren deler ut testen til riktig tid og er bevisst på å skape variasjon i spørsmålsformuleringer. Kanskje vil intervju og spørreundersøkelser kunne avsløre uønskede tendenser.

    Det er også viktig for elever/studenter å få bekreftelse på at de har jobbet tilstrekkelig med lærestoffet. Dette målet kan digitale tester i stor grad behjelpe. Resultatet av en test indikerer godt for den enkelte hvor landet ligger. Har en fått feil på spørsmålene om et bestemt tema, så bør en jobbe mer med dette temaet. Læreren bør vurdere å legge inn tilbakemeldinger for vanskelige spørsmål som det er sannsynlig at folk svarer feil på. En god tilbakemelding er veiledende i formen, og henviser gjerne til hvordan eleven/studenten kan jobbe videre for å lære det som skal læres for å klare å svare riktig.

    La oss utarbeide et konkret tips for en lærer som ønsker å bruke post-tester for å både tilby sjekk av om læringsmålene er nådd, og samtidig stimulere til at de som ikke har nådd målene, jobber mer med stoffet slik at de når målene:

    • Lag en test med spørsmål fra lærestoffet, som tester på sentrale begreper, teori og forståelse.
    • Bruk tilbakemeldinger som er veiledende i formen, typisk: ”Du bør se mer i kapittel 8 og tenke gjennom hva essensen i stoffet er. Her er et hint som kan hjelpe deg til å forstå stoffet...”
    • Sett opp testen med strenge krav for å bestå, for eksempel 80% riktig.
    • Tilby elevene/studentene bare et begrenset antall forsøk på å ta testen.
    • Bruk karantenetid på for eksempel 1 dag. Mange verktøy tilbyr karantenetid, og slik kan du sikre at de ikke bruker prøv/feil-metoden, men faktisk tar kommentarene på sine feilaktige spørsmål til etterretning og jobber med stoffet hele dagen før de neste dag får en ny mulighet.
    • Bruk eventuelt tilfeldig uttrekk av spørsmål, slik at en ikke kan satse på å få samme spørsmål hver gang testen tas. Vær litt forsiktig med dette, da det kan være frustrerende å først finne ut det en fikk feil på første gang, for så å bli møtt av helt nye spørsmål neste gang.

    Oppsummert er det liten tvil om at tester kan brukes formativt etter en læringsøkt for å skape refleksjon, repetisjon og motivasjon, og også gi visshet om at en er klar for å gå videre.

    Er dette nyttig i undervisning? Tror du det er gunstig for læringen å bruke post-tester? Har du noen gode idéer til bruk av post-tester?


    Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!

    2. oktober 2008

    Pre-test

    En pre-test er en test som skjer i forkant av en læringsøkt. Spørsmålene kan oppsummere noe fra forrige gang eller være vanskelige slik at elevene/studentene sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål før en læringsøkt. Slik kan en pre-test brukes for å skape læringsmodus og forsterke læringen under hovedaktiviteten. En pre-test er i seg selv veldig nyttig. Tenkt litt over begrepet "pre-test" og gjør deg foreløpig opp en mening om hvorvidt en pre-test kan skape læringskontekst i et av dine fag. Svaret er trolig ”ja, dette er lurt”. Det å tilby en test som enten er repeterende av natur, eller som tar opp det som kommer snart, vil trolig være motiverende i forkant av en økt.

    La oss nå ta pre-testen litt lenger og tenke oss noen kreative varianter av denne formen. Neste eksempel viser hvordan vi kan gjøre lesingen mer effektiv ved hjelp av en test over sentrale begreper. Testen skal nå brukes som forsterker for en annen aktivitet, nemlig lesingen.

    Det er lett å tenke slik som lærer: ”nå skal de lese lærestoffet i boka eller andre ressurser”. La oss tenke oss et litt vanskelig fagfelt, som enten samfunnslære eller organisasjonsteori. Da vil typisk ulike teorier og modeller presenteres i lærestoffet. Sett deg inn i elevenes/studentens situasjon. Det er mange nye ord, det står formulert på en flott måte som likevel krever grundig gjennomlesing og refleksjon. Det er vanskelig å forstå modeller, å lese noe abstrakt og konkretisere. Ikke alle er modne og motiverte til å lese på denne måten. Bare et ord som ”modell” kan være vanskelig nok å forstå. Dette leder til en mulig pedagogisk måte å utforme og bruke digitale tester på. Dersom en elev/student klarer å skille navnet på de ulike modellene, og begrepene, går kanskje lesingen enklere.

    Videre er det viktig med en viss oversikt over sammenhengene i feltet. En test utdelt i forkant eller underveis i arbeidet med lærestoffet, som rett og slett har det formål å øve inn begreper, kan øke effekten av videre arbeid og gjennomlesing. Spørsmålene kan gjerne være enkle. Hensikten er ikke å teste studentene, men å hjelpe til å øve inn begreper og å få oversikt over modellene. Dersom alle får 100% riktig, vil testen likevel kunne ha stor verdi for å nå målet. Målet er å lære noe gjennom det å ta testen. Reflekter gjerne litt over dette poenget.

    For fagområder og utdanninger der praksisperioder er sentrale, vil pre-tester være interessante. En kan da forberede studentene/elevene på hva som kommer i praksis og bevisstgjøre på hva som kreves og forventes av forarbeid og forkunnskaper. Kanskje kan en test i forkant av praksis gjøre at en får mer utbytte av perioden?

    Enda et eksempel på bruk av pre-test, er å kartlegge kunnskapsnivå. Dette tas opp nærmere i et annet innlegg (nummer 13) så du får smøre deg med tålmodighet... :-)

    Har du gode eksempler på bruk av pre-tester?


    Du står fritt til å bruke eksemplene fra denne tipsserien i egen undervisning. Svend Andreas Horgen har holdt mange foredrag og kurs om digitale tester (og pedagogisk bruk av IKT generelt), og underviser blant annet et nettbasert fag om IKT og læring hvor digitale tester inngår som pensum. Dersom du synes denne tipsserien er nyttig, så må du gjerne spre en lenke til andre. Har du innspill, tanker, erfaringer eller andre idéer, så legg gjerne igjen en kommentar!