17. februar 2015

Fleksibilitetens forbannelse er kanskje overvunnet

Når en skal lage en MOOC er det viktig å avklare rammer for gjennomføring. En strategi er å begrense gjennomføringen til et tidsrom, med påmeldingsfrist, eventuelt frister underveis og en avslutningsfrist. Ulempen er at dette legger begrensning på hvem som kan delta. Fordelen er at det kan øke gjennomføringsprosenten når en har frister å forholde seg til.

I vår MOOC har vi lagt opp til ultrafleksibilitet: Start når du vil, jobb i det tempoet du vil, ta eksamen når du vil, og fullfør 5, 10 eller 15 studiepoeng som du vil. Tanken er at dette skal være motiverende for lærere i en travel hverdag, og gi dem den fleksibiliteten de trenger til å få maksimalt utbytte av det faglige, i stedet for å bare haste seg gjennom for å nå en frist. Spørsmålet er: Har vi skutt oss selv i foten? Mange har tipset oss om fenomenet "fleksibilitetens forbannelse": Det er bra at et opplegg er fleksibelt og det kan dra ekstra oppmerksomhet, men om det blir for fleksibelt kan det ødelegge mer enn en vinner.

Vi trodde en liten stund at vi var rammet av dette fenomenet. Første deltaker som fullførte alle 15 studiepoeng i MOOC-en ble ferdig rett før jul, og vi observerte at andre MOOC-tilbud med frister avsluttet med X antall deltakere, mens vi bare hadde fått gjennom 1 stk. Men plutselig kom det 2 til, og så begynte det å rulle. Vi fant derfor fort ut at vi ikke kan sammenlikne på denne måten. Vi må heller se på gjennomstrømningsprosenten over en viss periode, og legge inn i beregningen at når det ikke er frister, tar det litt tid før mange av deltakerne kommer i gang. Folk starter ikke før de vil selv. Først når de har startet kan vi forvente en viss "driv" gjennom opplegget, og det er egentlig da vi bør begynne å se etter frafall. En annen strategi er å måle antall gjennomføringer hvert halvår.

Det er selvagt stort frafall i MOOC-tilbud, fordi terskelen for å melde seg på er lav, og mange melder seg på bare for å se hva dette er for noe. Vi ønsker selvsagt at flest mulig skal fullføre, og har prøvd å lage MOOC-en så interessant og relevant som mulig. I tillegg følger vi opp jevnlig for å motivere. Et vellykket eksempel som andre gjerne må lære av, er at vi sendte ut en personlig e-post til 991 deltakere tidlig i januar. Vi fikk hele 215 svar som vi deretter har kommunisert fram og tilbake med. Vi fikk med andre ord etablert dialog med 215 unike personer. Det tok litt tid å gjøre dette, men det var virkningsfullt. De fleste som svarte oss, sier nemlig at de har planer om å fullføre MOOC-en i nær fremtid og bare har utsatt oppstarten fordi det var mulig. Jeg vet forresten fra erfaring at noen e-poster havner i spam, eller ikke har tid til å svare/glemmer det, så det blir feil å konkludere med at 991-215 er inaktive.




I etterkant av oppfølgingen vår har vi merket en økning i antall aktive deltakere som leverer arbeidskrav og eksamener. Det er motiverende for oss som underviser MOOC-en, og det er fint for alle som er aktive, fordi det da blir flere studenter som er på samme punkt i løypa.

Vi har også fått hele 534 svar på en såkalt "kompetansekartlegging" som deltakerne finner fram til først når de har lest en del av metainformasjonen om faget inne i Canvas, og dermed vet vi at minst 534 har registrert seg og vært ivrige på å komme i gang. Svarene i den undersøkelsen viser at 54 % planlegger å fullføre alle 15 studiepoeng i MOOC-en, mens 38 % ikke har bestemt seg enda om de vil ta 0, 5, 10 eller 15. I samme undersøkelse sier for øvrig det store flertallet at de mener det er veldig viktig i det de meldte seg på at de kunne jobbe fleksibelt (se figuren nedenfor for detaljer, klikk bildet for stor versjon).



Jeg kommer tilbake med flere erfaringer omkring MOOC-en utover våren.

PS: Har du lyst til å bli med, så gå til http://bit.ly/iktlmooc.

10. februar 2015

MOOC-en har over 1.000 deltakere

Vi har nå kjørt MOOC-en IKT i læring (15 studiepoeng, helt gratis) i 3 måneder. Den er ultrafleksibel, som betyr start når du vil, jobb i eget tempo og ta eksamen når du vil.

Akkurat nå er det 1035 deltakere registrerte i læringsplattformen Canvas (vi bruker ikke itslearning, men Canvas). Det står riktignok 1.037 i skjermdumpen tatt nå nettopp, men vi to faglærere har en studentbruker hver.

Denne MOOC-en er støttet av Norgesuniversitetet, og jeg har skrevet flere blogginnlegg om den tidligere. Det kommer også flere nye blogginnlegg i tiden framover.

Har du interesse for "læring" eller kjenner noen (typisk lærere) som kan være interesserte i å ta "IKT i læring" helt gratis, så tips dem gjerne om å registrere seg på http://bit.ly/iktlmooc, helt uforpliktende.

23. september 2014

Hvordan utvikle en god MOOC

Stadig flere ønsker å utvikle MOOC-tilbud. Det er bra, men det er også viktig å formidle at det er en krevende øvelse. 

Jeg har skrevet en artikkel i siste nummer av Synkron (utgitt av Fleksibel utdanning Norge, FUN) om våre erfaringer fra Norgesuniversitetet-prosjektet "MOOC for IKT i læring" som pågår nå i disse dager. Artikkelen handler om at  det er viktig ved MOOC-utvikling) å se på følgende kategorier i sammenheng: 
 - pedagogiske
 - faglige
 - teknologiske
 - vurderingsmessige
 - økonomiske
 - administrative
 - (organisatoriske)

Du kan lese hele artikkelen i Synkron nr 2, 2014 (side 16-19), tilgjengelig på: 
http://issuu.com/fleksibel_utdanning_norge/docs/synkron_master2_2014nett__/16  



21. september 2014

Vil du bidra i videokollasje til MOOC-en?

Vi lager for tiden lærestoff i forbindelse med MOOC-en "IKT i læring". Første modul (av totalt 15) skal gi en introduksjon til feltet "IKT i læring". Det er veldig viktig i en slik startmodul å forklare relevansen av IKT brukt i undervisning og til læring. Vi kunne selvsagt skrevet med egne ord hvorfor IKT er aktuelt, men det blir litt "kjedelig".

Jeg har lyst til å lage en videosnutt på 2-3 minutter hvor en rekke lærere fra rundt omkring i Norge (og på ulike utdanningsnivåer) forteller kort hvorfor IKT er relevant, hva som gjør at de bruker IKT i sin undervisning og hva en kan oppnå med god bruk av IKT.

Enter you.

Vil du bidra med noen sekunder av din tid? Jeg ønsker å gjøre et Skype-intervju mens jeg tar opptak av skjermen, hvor du viser ansikt og forteller på 5, 10 eller 15 sekunder hvorfor IKT er relevant for deg. Du kan ta det på sparket, så det tar maks et minutt å bidra (starte samtalen, gjøre et prøveopptak, gjøre sluttopptaket og si hadetbra). Jeg gjør alt av redigering, og resultatet blir en kollasje av mange stemmer.

Hvorfor bidra? MOOC-en "IKT i læring" er myntet å lærere i Norge som ønsker å lære mer om hvordan IKT kan brukes pedagogisk. Det er 120.000 lærere i Norge fordelt på grunnskole, vidergående skole og høgere utdanning. Bare en brøkdel av dem er såkalte IKT-entusiaster. Jeg tipper at du som leser dette innlegget er en av dem. Hvis du tok en slik MOOC, så ville du ikke trenge en forklaring på hvorfor IKT er relevant. Det er selvsagt for deg som leser dette blogginnlegget. Men er det selvsagt for alle andre? Målet med videoen, og målet med første modul i MOOC-en, er å motivere deltakerne (og potensielle deltakere) til å fullføre hele faget. Til å lære mest mulig. Jeg kunne vist mitt ansikt i en video og fortalt seeren hvorfor IKT er relevant, men jeg tror det appelerer sterkere om et vell av stemmer av lærere fra det ganske land (i en kollasje) gjør det.

Er du med? Send i så fall en e-post til svend.horgen alfakrølltegn hist.no og vi avtaler tidspunkt for et superkort Skype-intervju. Du krediteres med navn og arbeidssted i filmen, og filmen blir fritt tilgjengelig. Jeg tenker at det holder med 10-15 stemmer i en slik film, så vi sier "først til mølla".

PS: Over 1.000 stk har nå meldt interesse (registrert e-postadressen sin) til MOOC-en som starter nå 1. oktober, og videokollasjonen blir noe av det første de som melder seg på møter i lærestoffet.

17. august 2014

Video om MOOC-en vår

Her er en video (6 minutter lang) som viser hvordan det faglige og pedagogiske er lagt opp i MOOC-en vår "IKT i læring". Vi har ambisjon om å få ca 1.000 påmeldte i første omgang og har jobbet hardt for å få til et skalerbart opplegg som samtidig ivaretar kvalitet og gir deltakerne best mulig utbytte.

Hva synes du om dette opplegget?



Oppstart er for øvrig 1. oktober 2014. Meld deg på varsling her og du får informasjon om hvordan du kan melde deg på noe i forkant av 1. oktober.

1. juli 2014

PLN-metodikken er klar

Tips: Jeg ledet et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet i 2012 og 2013 om PLN (personlig læringsnettverk). I den forbindelse har jeg (og resten av prosjektgruppen) skrevet en del blogginnlegg på PLN-bloggen. Dersom du er interessert i PLN brukt i undervisningen, så kan du lese mitt aller siste blogginnlegg på PLN-bloggen, og derfra besøke wikien hvor vi PLN-metodikken er lagt ut. Særlig metodikken tror jeg kan være nyttig for de som jobber med læring, undervisning og utdanning.

Figur: PLN-metodikk forklart gjennom den didaktiske relasjonsmodellen. Figuren er utviklet av Line Kolås, HiNT. For  forklaring til figuren, se PLN-metodikken
Hurtiglenke til wikien med metodikken og øvrige prosjektresultater: http://plnprosjekt.wikispaces.com/